Teori

Teorier er noe vi alle bruker, både i privatlivet, på skolen og i jobbsammenheng for å forstå, forklare og forutsi virkeligheten. Av den grunn er det viktig å forstå hva en teori er, hva den består av, hva den kan brukes til og teoriens gyldighet.

Definisjon: – Hva er en teori?

Ordet teori kommer fra det greske verbet “teorein“ som betyr “beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere beskue, betrakte, gjennomtenke og reflektere”. Enkelte sier at en teori er: «En generell påstand om virkeligheten». Dette er ingen god definisjon, da ikke alle generelle påstander om virkeligheten er en teori. Det kreves langt mer av en teori enn at den bare er en generell påstand.

En bedre definisjon av begrepet teori er:

“En teori er et forenklet bilde av virkeligheten”

Selv om ikke alle forenklinger av virkeligheten er en teori gir denne definisjonen allikevel et bedre bilde av hva en teori er, da definisjonen påpeker at verden er så kompleks at det ofte er vanskelig eller umulig å forklare alt som påvirker et fenomen. For å forstå en kompleks verden må vi derfor forenkle den. Det er det teoriene gjør.

Teorienes formål er å forenkle verden ved å trekke frem de viktigste forholdene knyttet til et fenomen og forklare oss hvordan disse forholdene henger sammen og påvirker hverandre for å skape et sluttresultat.

Teori i dagligtale

La oss starte med å se på hva en teori ikke er, før vi forklarer hva en teori er og hvilke krav som stilles til en teori.

Når vi i dagligtale sier ”jeg har en teori om at person X liker blonde jenter”, er dette ikke hva vitenskapen legger i begrepet teori. At person X liker blonde jenter, er en gjetning, kanskje vagt basert på tidligere erfaringer (du har sett han 2-3 ganger sammen med blonde jenter i sosiale lag). En teori er ingen gjetning. En teori er en grundig testet antagelse (hypotese) om noe.

De fleste av oss bruker ordet ”teori” på samme vis som vi bruker ordene ”idé”, “ubekreftet antagelse” eller en “gjetning“. I vitenskapen brukes begrepet teori om det motsatte. I vitenskapen er en teori et sett bekreftede hypoteser og koblinger mellom ulike begreper. En beskrivelse av hvordan vi forstår og forholder oss til fakta og verden.

Teori i vitenskapen

En teori er en forklaring på et fenomen eller en sammenheng som har blitt utsatt for mange og kritiske tester uten at disse har resultert i at den kunne falsifiseres (motbevises).

En akademisk forklaring av begrepet teori er å si:

en teori er en påstand som knytter sammen ulike teoretiske begreper og hypoteser om et fenomen.

Andre vitenskaplige definisjoner av begrepet teori er (Wikepedia):

“En teori er en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. Etter å ha testet om en hypotese gir et mer sant enn falskt bilde av virkeligheten omtales den ofte som en teori”

En litt mer folkelig definisjon er å si at en teori er et forenklet bilde av virkeligheten som er utformet slik at den kan danne utgangspunkt for empiriske undersøkelser. En teori må derfor ha en forankring i empiri (data fra virkeligheten) og/eller logiske resonnementer, og knytte begreper sammen med en eller flere påstander (hypotese).

Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Teori vs. modell

En modell er en visuell fremstilling av en teori. At den er visuell vil si at den via modeller eller en graf illustrerer hvordan begrepene og hypotesene henger sammen.

Krav til en teori

For at en teori skal være vitenskapelig må den oppfylle fire kriterier (Tufte og Christoffersen, 2010):

1. Allmenn: teorien må ha et visst nivå av generalit. Den må gjelde hele befolkningen eller definerte grupper av befolkningen.
2. Forenkling: teorien må være en forenkling av virkeligheten som viser kjernen i det fenomenet som teoretiseres. Vi ser bort fra enkelte ting og fremhever andre ting.
3. Regelmessige mønstre: teorien må ha en viss varighet og den må være gyldig i såvel fortiden som nåtiden og fremtiden.
4. Knytte sammen begreper og fenomener: teorien må si noe om sammenhengen mellom begreper og fenomener.

Teoretiske perspektiv

Når vi snakker om teoretiske perspektiv så mener vi:

“Å undersøke et fenomen fra en spesiell synsvinkel eller betraktningsmåte”

Valg av teoretisk perspektiv er et begrep som det er viktig å være klar, da valg av teoretisk perspektiv har betydning for hvilke sider av virkeligheten vi avdekker. Dette fordi vi retter oppmerksomheten mot spesielle områder og dermed velger bort andre.

Teoritriangulering

Problemstillinger eller diskusjoner som tar utgangspunkt i flere teorier kalles det teoritriangulering. Det vi si at vi kombinerer flere teorier for å forstå, forklare eller forutsi noe.

Teorienes formål

Teorier formål er forenkle virkeligheten på en måte som gjør det lettere for oss å forstå, forklare og forutsi atferd og sammenhenger ved individer, grupper og prosesser. Teoriene oppsummerer og organiserer data, gir retningslinjer for datainnsamling og peker på hull i den datamessige verden.

I likhet med paradigmer og perspektiver vil teoriene vi har kunnskap om virke begrensede på hva vi legge merke til, og hvordan vi oppfatter virkeligheten. Teorier vi behersker viser oss veien til målet, avgjør hvilke perspektiver vi vektlegger og styre hvilke problemstillinger som oppleves som interessante.

Jo flere teorier vi behersker, jo flere muligheter og farer er vi også i stand til å identifisere. I praksis har det vist seg at ingenting er så praktisk som en god teori!

Hvordan oppstår en teori?

En teori starter som en eller flere hypoteser. Med hypotese menes “en ubegrunnet påstand om noe“. For eksempel kan hypotesen være: “Det er bare kvinner som har menstrasjon“.

For at denne hypotesen skal bli noe annet enn en ubegrunnet påstand må hypotesen testen mot data. Det vil si fakta fra virkeligheten. Denne prosessen kalles hypoteseprøving.

Dette kan gjøres gjennom:

1. Observasjoner hvor vi studerer folks atferd
2. Intervjuer hvor vi spør folk direkte ut om påstanden
3. Eksperimenter hvor vi gjør ulike forsøk for å få verfisisert eller falsifisert påstanden.

Velger vi å teste påstanden (hypotesen) gjennom å hente inn primærdata fra intervjuer vil testingen gå ut på å spørre tilstrekkelig mange menn som er trukket ut på en vitenskapelig måte om de noen gang har hatt menstrasjon. Hver gang de som intervjues svarer “NEI” blir dermed hypotese om at det bare er kvinner som har menstruasjon verifisert (bekreftet).

Blir påstanden verifisert av tilstrekkelig mange som er trukket ut og spurt ved bruk av vitenskapelige metoder kan vi trekke den konklusjon at hypotesen med en viss sannsynlighet er sann. Med hvor stor sannsynlighet er avhengig av hvilket signifikantsnivå vi har valgt for studiene våre.

Blir hypotesen verifisert gjennom prøvingen mot fakta som sann kan vi utvikle en vitenskapelig teori som sier at “kun kvinner har menstruasjon“. Blir hypotesen ikke bekreftet (falsifisert) gjennom prøvingen mot dataene har vi ingen teori. Kun en ubegrunnet påstand.

Dette er måten man kommer frem til en teori i vitenskapen. Dersom vi får nok bevis for noe spesifikt, for eksempel at alt liv på jorda er beslektet (evolusjonsteorien), tar idéen en form som vi kaller teori. En teori bygger dermed på mange forskjellige observasjoner, intervjuer og/eller eksperimenter som hver for seg gir bevis som peker mot det samme. Teorien omfavner på denne måten summen av alle bevis som er samlet inn, og gir oss en forklaring på det vi lurer på.

Jo flere forskere som tester og kan verifisere denne teorien gjennom sine funn, jo sikrere blir vi også på at teorien er sann.

“Survival of the fittest”

Forholdet mellom teori og data kan også ses på som en produktiv motsetning og konflikt, etter prinsippet om “survival of the fittest”. Data samlet inn av forskere fra “virkeligheten” skal angripe og gjendrive uholdbare teorier til fordel for nye teorier. Idealet er en god sirkel eller spiral, der teori og data, alt etter hva som, inspirerer, videreutvikler eller bremser hverandre, gjennom gjensidig kontroll og prøving (J. Brinkmann -93).

Prinsippet om “The surival of the fittest”  kan illustreres ved hjelp av følgende modell:

Teorienes nytte blir avgjort av i hvilken grad det er mulig å teste deres gyldighet med data innsamlet fra “virkeligheten“. Er det ikke mulig å konfrontere teorien med fakta (empiri) blir teorien abstrakt og ufruktbart. Vi kan si at teori uten empiri blir filosofi eller formallogikk, mens empiri uten teori blir empirisme.

Teori typer

De finnes en mengde forskjellige typer teorier. J. Brinkmann (1993) sier f.eks. at vi kan skille mellom:

• Allmenngyldige teorier. Teorier som er av generell karakter.
• Begrensede teorier. Teorier som forklarer en bestemt hendelse eller fenomen.
• Empirisk teori. Empirisk påvist og testbar sammenheng mellom få eller mange variabler, som kan brukes til forklaringer og forutsigelser av hendelser.
• Samfunnsteori. Teori som prøver å forklare samfunnet.
• Systematisk teori. Teorier som prøver å systematisere begrepsapperatet med bruksverdi som referanseramme.
• Tradisjonell teori.
• Teori med middels rekkevidde.
• Hverdagsteori.
• Kritisk teori.

Teorinivåer

Teorier kan deles opp i fire ulike nivåer, slik som vist i figuren under. De ulike sirklene i figuren representerer teorier som nærmer seg virkeligheten på en stadig mer begrenset og konkret måte jo lengre inn mot sentrum vi kommer.

Paradigmer (omfattende teorier)

Omfattende teorier, eller paradigmer, er et uttrykk for hvordan vi oppfatter verden (vårt verdenssyn)(Kuhn, 1970). Kognitivisme, konstruktivisme og positivisme er eksempler på slike teorier. Disse teoriene eller tradisjonene omfatter perspektiver som uttrykker ideer om hvordan alle ting henger sammen, og tanker om hvordan en kan oppdage kunnskap eller til og med komme frem til eller skape ny kunnskap.

Kognitivismen og positivismen har begge vært fremtredende paradigmer som ramme for forskning. Disse to retningene kan i utgangspunktet oppfattes som helt ulike, men de innestår begge for ideen om at mennesket selv ikke skaper eller konstruerer kunnskapen som etter hvert blir en del av deres egen livsverden. Innenfor den positivistiske tradisjonen blir læring sett på som en registrering og et minne av sanseinntrykk som kommer utenfra. Folk kan sammenlignes med tomme krukker eller tabulae rasae. De erverver kunnskap gjennom observasjon og ved å bli forelest for. Innenfor den kognitive tradisjonen blir kunnskap sett på som en forløsning av kapasiteter som er latent til stede i mennesket. Denne iboende kunnskapen som mennesket har fått tildelt ved å være en del av menneskeheten, blir aktivisert og kommer til syne ved hjelp av påvirkning utenfra. Dette kan skje gjennom undervisning på skolen eller ved at vi på andre måter får erfaringer og blir stimulert psykologisk (Säljö 1999). Innenfor begge disse retningene blir kunnskapen betraktet som absolutt, og kan dermed avdekkes i forskningsarbeid.

Innenfor det konstruktivistiske paradigmet blir mennesket betraktet som aktivt handlende og ansvarlig. Videre oppfattes kunnskap som en konstruksjon av forståelse og mening skapt i møte mellom mennesker i sosial samhandling. Kunnskap er dermed ikke noe som er gitt en gang for alle og som skal overføres, forløses eller avdekkes. Kunnskapen er derimot i stadig endring og fornyelse (Prawat 1996). Både tradisjonell kvalitativ forskning og interaktiv aksjonsforskning kan langt på vei defineres innenfor den konstruktivistiske tradisjonen. Kunnskap og forståelse blir skapt i møte mellom forsker og forskningsdeltakere.

Teoretiske modeller

Teoretiske modeller er mer avgrensede og mer spesifikke teorier enn de store perspektivene representert av paradigmene. Slike teorier kan være Piagets skjema-teori, Meads symbolske interaksjonisme, Deweys idebaserte konstruktivisme og sosiokulturell teori (Vygotsky 1978, 1986/2000, Wertsch 1985, 1991, 1998, Cole 1996). Disse teoriene beskriver på hver sin måte innenfor et konstruktivistisk syn, hvordan læring og utvikling foregår. Slik gir de et mer begrenset syn enn de omfattende teoriene på hvordan mennesket blir oppfattet og hvordan kunnskap blir skapt. Disse teoriene bygger på tanker og ideer.

Mellomteorier

Disse teoretiske modellene forgreiner seg videre til teorier som bygger på empiriske data. På den måten har disse teoriene, som kalles mellomteorier (Merton 1949/1967), en sterk forbindelse til den virkelige verden.

Mellomteoriene presenterer begreper som kan knyttes til praksisfeltet. Dette kan være Deweys (1916) ”erfaringsbegrep” eller Vygotskys (1978) ”den nærmeste utviklingssone”. Disse begrepene kan fungere som analyseredskaper for å forstå praksis og videre utvikle praksis.

Substantive teorier

Substantive teorier er den mest avgrensede teoritypen. Dette er teorier som viser direkte til et bestemt sted, til bestemte grupper, til en bestemt situasjon på et bestemt tidspunkt. Disse teoriene er utviklet på grunnlag av konkrete, lokale handlinger. Teoriene er også avgrenset på den måten at de dekker få sider av personers handlinger på et bestemt tidspunkt. Dermed blir disse teoriene lette å identifisere (Gudmundsdottir 1992).

Bruk av teorinivåene

Omfattende teorier, teoretiske modeller og mellomteorier kan gi retning for problemstillinger eller områder å fokusere på. Substantive teorier kan danne utgangspunkt for konkrete problemstillinger eller områder for et interaktivt aksjonsforskningsarbeid.

Teori blir fakta

Evolusjonsteorien er et eksempel på at i vitenskapen kan en teori anses som en sannhet. Fordi det finnes tusenvis av enkeltstående bevis, er det logisk å si at teorien er lik fakta.

Teorier som dette kan endre seg dersom ny forskning tilsier det (nye oppdagelser man ikke var klar over før). Samtidig vil endringene neppe gjøre at hele prinsippet bak teorien blir skrotet (alt liv på jorda er beslektet og utvikler seg gradvis). Sagt på en annen måte; innen fysikken har vi en teori om hvordan gravitasjon virker. Selv om vi skulle finne bevis for at deler av teorien er feil, vil vi likevel falle mot bakken dersom vi hopper fra en stein. Vi vil aldri plutselig oppdage noe som gjør at vi deretter begynner å ”falle oppover”. Prinsippene i gravitasjonsteorien er derfor å anse som fakta.

Prosent.no gir et godt eksempel på dette ved å vise til forskerne som på 1950-tallet endelig forstod DNA-systemet og hvordan genene våre er bygd opp. Etter denne oppdagelsen har titusenvis av DNA-analyser av forskjellige arter blitt gjennomført og gitt oss ytterligere bevis på teorien, men flere detaljer har også blitt endret. Dette fordi DNA-analysene gir oss bedre forklaringer (som vi kan teste) enn metodene vi hadde før vi fikk DNA-analysene.

Kilder:

• Kuhn, T. (1970). The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: The University of Chicago Press.
• Säljö, R. (1999). Learning as the use of Tools. A Sociocultural Perspective on the Human-Technology Link. I K. Littleton & P. Light (red.), Learning with Computers. Analysing Productive Interaction, s. 144-161. New York: Routledge.
• Prawat, R.S. (1996). Constructivisms, modern and postmodern. Educational Psychologist, 31 (3/4), s. 191-206.
• Vygotsky, L.S. (1978). Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge: Harvard University Press.
• Vygotsky, L.S. (1986/2000). Thought and Language. Cambridge, MA: MIT Press.
• Cole, M. (1996). Cultural Psychology: A once and future discipline. Cambridge, MA: The Belknap Press of Harvard University Press.
• Merton, R. (1949/1967). On Sociological Theories of the Middle Range. I R. Merton. On Theoretical Sociology. New York: Free Press.
• Gudmundsdottir, S. (1992). Den kvalitative forskningsprosessen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5, s. 266-276.