Ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)

Svingende følelser, vansker med impulskontroll, følelse av utrygghet og ustabile forhold til andre mennesker kjennetegner ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse.

FØLELSENE SVINGER: Ved borderline kan humøret og følelsene for andre variere sterkt, og gå fra det ene ytterpunktet til det andre i løpet av kort tid.
FØLELSENE SVINGER: Ved borderline kan humøret og følelsene for andre variere sterkt, og gå fra det ene ytterpunktet til det andre i løpet av kort tid. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kalles også: borderline personlighetsforstyrrelse, aggressiv personlighetsforstyrrelse, eksplosiv personlighetsforstyrrelse eller impulsiv personlighetsforstyrrelse. (2)

Hva er ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse?

Kjennetegnet på en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ustabile forhold til andre mennesker, både i jobbsammenheng og på det personlige planet. Mange beskriver en kronisk tomhetsfølelse, og humøret og følelsene for andre kan variere sterkt, og gå fra det ene ytterpunktet til det andre i løpet av kort tid, vekslende mellom idealisering av en person til fullstendig nedvurdering. De kan ha betydelige problemer med impulskontroll, spesielt med tanke på pengebruk, sex, rusmisbruk og mat. (5)

Denne saken baserer seg på den gjeldende internasjonale klassifikasjonen av personlighetsforstyrrelser kjent som ICD-10, men dette systemet er under revisjon og hvordan personlighetsforstyrrelser defineres og inndeles vil endre seg i den kommende utgaven, ICD-11.

Flere symptomer

  • Impulsive handlinger, uten å tenke på konsekvensene.
  • Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Pasienten har en tendens til sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv atferd.
  • Det foreligger også en tendens til kranglete oppførsel og konfliktsøkende atferd, særlig hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. (2)

To ulike typer ustabil personlighetsforstyrrelse:

Ifølge ICD-10 kan man dele inn diagnosen i to ulike typer:

  • Den impulsive typen, som hovedsakelig kjennetegnes ved manglende følelsesmessig stabilitet og impulskontroll
  • Den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold, og ved en tendens til selvdestruktiv atferd, herunder selvmordsforsøk og -handlinger.

Årsaker til utvikling av denne personlighetsforstyrrelsen

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har en sterk medfødt, genetisk komponent. Hos barn som har foreldre med lidelsen, forekommer lidelsen hyppigere enn forventet. Tidlig omsorgssvikt, mishandling og seksuelt misbruk øker risikoen for å utvikle emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er imidlertid også en betydelig andel av personer med borderline som ikke har vært utsatt for alvorlig traumatisering. (3)

Biologiske studier viser at de med diagnosen lever i en tilstand med økt aktsomhet og utrygghet. Studier som har fokusert på tilknytning viser også at personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er preget av en usikker tilknytning til andre mennesker, med en grunnleggende usikkerhet hvorvidt man kan stole på noen eller ikke. (3)

Diagnose

Hvis du mistenker at du eller noen av dine nærmeste lider av ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse bør du oppsøke fastlege. Fastlegen er den som kan henvise til utredning og behandling. En psykiater eller psykologspesialist kan stille diagnosen ved hjelp av intervjuer og observasjoner. Diagnose som stilles ut fra her-og-nå-situasjon kan fort bli feil, og det er viktig å stille diagnosen sett i lys av hele din forhistorie. (3)

Husk at en diagnose kan aldri fortelle hvem du er og definere deg som person, men det kan være et verktøy for å finne riktig behandling. Mange som har en personlighetsforstyrrelse, har i praksis flere diagnoser samtidig.

Kan det være noe annet?

Denne diagnosen har en del likhetstrekk med andre diagnoser, og må skilles fra disse.

Behandling

Det er utviklet flere metoder for samtalebehandling (psykoterapi) spesielt beregnet for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. (3)

Behandlingsmodeller som dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) har dokumentert effekt på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Begge metodene foregår i en kombinasjon av gruppe- og individuell behandling. Hva slags type behandling vi anbefaler avgjøres av hvilke symptomer som dominerer og hvordan du fungerer i det daglige. Begge behandlingsformene tar tid og krever at du har endringsvilje og er motivert. (6)

Det finnes ingen medisiner som kan kurere borderline. Men medisiner kan dempe symptomer og bidra til at du får det bedre. Snakk med din lege om dette. (3)

Prognose

Ved hjelp av behandling kan de mest fremtredende symptomene reduseres. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en lidelse som ofte fører til vansker med nære forhold og på områder som arbeid, bolig og økonomi. Derfor er samarbeidet med fastlege, kommunepsykiatri, NAV og andre ofte et ledd i behandlingen. Noen personlighetstrekk, som impulsivitet, kan avta med alderen, også uten behandling. (6)

1) who.int 2) ICD10 3) Lærebok i psykiatri, Malt et. al., Gyldendal Akademisk, 2017. 4) Lommelegen - personlighetsforstyrrelser 5) Lommelegen personlighetsforstyrrelser del 2 6) Sykehuset Østfold

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring