Tyriåsen i Sande & noen åser i Holmestrand (01.05.2017)
Skrevet av Nils (Nils Haugene)
| Startsted | Høgåsveien parkering (125moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Høgåsveien parkering (125moh) |
| Turtype | Fottur |
| Turlengde | 5t 39min |
| Distanse | 15,8km |
| Høydemeter | 935m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Brattås (236moh) | 01.05.2017 12:30 |
|---|---|---|
| Veierødseteråsen (271moh) | 01.05.2017 13:10 | |
| Liglaner'n (260moh) | 01.05.2017 13:38 | |
| Brannåsen (256moh) | 01.05.2017 14:05 | |
| Tyriåsen (320moh) | 01.05.2017 14:32 | |
| Hillestadåsen (253moh) | 01.05.2017 15:20 | |
| Saueråsen (256moh) | 01.05.2017 16:03 | |
| Sørøst for Saueråsen (212moh) | 01.05.2017 16:34 | |
| Høgås i Holmestrand (251moh) | 01.05.2017 17:15 | |
| Mellomåsen (222moh) | 01.05.2017 17:32 | |
| Andre besøkte PBE'er | Høgåsveien parkering (125moh) | 01.05.2017 12:09 |
| Brannåshytta (255moh) | 01.05.2017 14:05 |
Endelig dukket det opp en mulighet for en litt lengre skogstur. Kona tok med barna til sin ene søster for og blant annet hilse på nyklekkede kyllinger, og været var praktfullt. Skyfri himmel, og passe varmt for å rave rundt i skogen. Fremdeles noe kjølig i skyggen, men god varme i sola. Tidlig mai er herlig, med massevis av hvitveis og blåveis, og i dette været hvor man nærmest kan se knoppene sprette ut i løv.
Jeg var noe usikker på hvor jeg skulle parkere på denne rundturen. Ville helst slippe å rulle gjennom gårdstun til evt. småsure bønder. Derfor satset jeg på å kjøre mot det lille alpinanlegget i Høgås. Der kunne det sikkert finnes noen parkeringsmuligheter. Og det gjorde det. Ved bommen på Høgåsveien var det en liten parkeringsplass hvor det nå sto 2 andre biler. Denne stengte bommen var for øvrig en kjetting som var strukket over veien.
Første topp skulle bli Brattås (236). Startet på Høgåsveien, men etter bare få meter tok jeg til høyre på traktorvei. Allerede her ble jeg møtt av enger med hvitveis, og noen blåveiser innimellom. Fantastisk! Fra traktorveien gikk jeg ned og over bekken i Vassdalen. Deretter litt bushing oppover til jeg nådde en gammel kjerrevei. En liten ekstra utfordring ved bushing her var tornebusker som noen steder var høyere enn meg. De sto spredt, og jeg merket når de dukket opp. Heldigvis hadde jeg solid bukse. Glad det ikke var shortsvær (noe det nesten egentlig var) … Fulgte kjerreveien bare få meter nordover, før jeg gikk opp en bratt skråning, og så slakere mot toppen på Brattås (236). Kjedelig topp dette, med flere jevnhøye punkt på flatt toppområde. Fant en kul som virket hakket høyere enn de andre.
Fra Brattås gikk jeg nedover i skogen til en traktorvei og etter hvert til grusveien som kommer opp fra gården Li i sør. Deilig å kunne øke farten igjen på grusveien etter bushing over Brattås (236). Denne veien forlot jeg litt før jeg nådde Veierødsetra. Her ble det en fin og stedvis koselig sti videre mot Veierødseteråsen (271). Stien gikk et sted gjennom en allé av småbjørk pyntet med hvitveis og blåveis. Nydelig!
Stien mot Veierødseteråsen (271), som var blåmerket, gikk nesten til topps. Da det gjensto drøyt 100 meter skar stien vekk fra toppen, og jeg måtte følge ryggen siste biten i lyng og kratt. Riktignok var det et svakt tråkk her også, så noen andre har vært opptatt av å nå toppen eller følge den beskjedne ryggen.
Kort pause på Veierødseteråsen (271), før jeg fant en liten sti ned mot den langt større og tydeligere stien forbi Kentucky. Nå satset jeg på og bare følge stien til Liglaneren (260) uten å glane for mye i Peakbook-appens kart. Snart hørte jeg stemmer på det jeg trodde var toppen av Liglaneren. Her satt det andre ja. Bok å skrive seg inn i var det også, og flott utsikt nordover mot Sande.
Så tittet jeg på kartet på mobilen, og oppdaget at dette var jo ikke toppen på Liglaneren. Tydeligvis er det på dette utsiktspunktet folk går, men jeg er jo toppnerd, og satte raskt kursen mot selve Liglaneren (260). Den er kun 2-3 meter høyere, og har ikke den samme utsikten, selv om det er noe sikt vestover fra trig.punktet.
Tok litt drikke på Liglaneren, før jeg gikk ned til en traktorvei som svingte seg rundt noen småkoller mot Brannåsen (256). Siste bakken opp mot toppen og hytta der oppe gikk på flott vei som virket nygruset. Var det et sted på denne runden jeg forventet å se andre folk, var det nettopp utenfor Brannåshytta. Og her var det mer liv ja… Barnefamilier, eldre, og noen ikke fullt så gamle, satt på benker og steiner, og slappet av i sola. Barna gjorde for øvrig det de kunne for å krangle seg imellom… om nærmest ingenting. Godt å høre at de fleste barn besitter den evnen. Nesten underholdende å høre på når det er andres unger.
Fra Brannåsen (256) skulle jeg nå mot turens høyeste ås. Først sti ned til kjerrevei, så kort etappe på grusvei, før jeg tok fatt på stigningen mot Tyriåsen (320) på bred sti/traktorvei. Ganske nøyaktig på 275-meters kota var det skiltet til høyre mot Tyriåsen på en blåmerket sti som tydeligvis ikke blir mye brukt. Traktorveien jeg hadde fulgt fortsetter for øvrig videre i en bue sør for Tyristua.
Den blåmerkede stien mot Tyriåsen (320) var fin å følge, der den etter hvert går på en liten rygg oppover. Et sted åpnet skogen seg og ga flott sikt mot sørøst, mot bl.a. Kommersøya og Bjerkøya ute i Sandebukta. Mot toppen tetner skogen mer til, og toppunktet på Tyriåsen (320) består av tett og høy skog. Man må forlate stien for å komme på toppen, da stien passerer om lag 25 meter vest for høyeste punkt.
Ingen lang pause på Tyriåsen (320), men jeg ruslet ut til en nordlig kul hvor den røde Peakbook-nåla feilaktig var plassert. Nåla er nå flyttet til det som skal være høyeste punkt. Så gjorde jeg nesten helomvending og satte kursen mot den brattere vestsiden på Tyriåsen (320). Her fant jeg et drag som skrådde mot sørvest. Dette viste seg å være en temmelig gammel vei som begynte å gro igjen. Nederst fikk jeg kronglet meg ned en bratt skrent og gjennom mørk skog, inntil jeg nådde kjerreveien som går i retning Løkensetra. Kjerreveien hadde gått over til skikkelig grusvei innen jeg passerte nedenfor denne setra. Nå langet jeg ut igjen rett mot sola, og det ble godt og varmt i fjeset. Nede ved Bergantjern svingte jeg nordover på veien et lite stykke, inntil jeg tok til venstre for å følge traktorvei opp mot Hillestadåsen.
På Hillestadåsen (253) er det noe uvisst hvor høyeste punkt er. Derfor sopte jeg med alle punkt som kan være toppen. Nå er høyden 253.2 lengst mot NØ markert som toppen, men jeg synes nå det virker minst like høyt lengre mot sør/sørvest. Spesielt den markerte kulen ca 130 meter lengre mot S/SV (lengdegrad, breddegrad: 10.20111, 59.53292) i forhold til NØ-punktet virket som en vinner på Hillestadåsen.
Vel, jeg dvelte ikke så lenge ved problematikken rundt høyeste punkt på Hillestadåsen, men bushet videre mot Saueråsen (256). For nå ble det mer bushing og raving gjennom skogen. Kun et par korte strekninger kunne jeg følge kjerrevei/sti her. For øvrig vasset jeg noen steder i løv fra høsten i fjor og brøytet meg gjennom løvtrær hvor knoppene snart hadde sprunget ut. Tok litt mer tid nå, men toppen på Saueråsen (256) dukket endelig opp den.
Full skog og ingen utsikt på Saueråsen (256), så jeg gikk snart videre mot den vesle kollen Sørøst for Saueråsen (212). Jeg fant en grei rute ned den ganske bratte østflanken på Saueråsen (256) og kom inn på et nettverk av kjerreveier, hvor jeg med hjelp av kartet valgte en vei som gikk opp mot neste kolle.
Det var lenge siden jeg hadde hatt såpass utsikt som den jeg fikk opp mot Sørøst for Saueråsen (212). Man blir jo ikke bortskjemt der man vaser rundt i skogen, men nå åpnet det seg veldig østover. Jeg ble oppriktig glad over å få sett litt lengre enn neste tre. Noe mer skog på toppen, men fortsatt gløtt at sikt fra høyeste punkt på Sørøst for Saueråsen (212).
Jeg gikk bratt ned fra toppen til den delvis gjengrodde kjerreveien nedenfor, og fulgte veier ned til turens laveste punkt. Lavere enn parkeringen hvor bilen sto, til og med.
Ved Jonsrud, på enden av jordet nordvest for gården Holtan, vandret jeg så på veien oppover mot Høgås (251). Dagens lengste motbakke kom nå, helt på tampen av turen. Jeg kjente at jeg hadde vært sløv med å spise og drikke underveis, og ruslet rolig oppover. Heldigvis kunne jeg gå på veier nesten helt opp til Høgås. På 220 meters høyde forlot jeg traktorveien og fant en liten sti, eller et tråkk, som gikk oppover mot toppen på Høgås (251). Tett skog på toppen her også, men en liten pause ble det, siden jeg måtte ha litt drikke. Jeg hadde jo igjen en drøy halvliter med saft, og det føltes godt når jeg var så tørst. Deilig å slurke innpå.
Nå begynte jeg definitivt å bli klar for å avslutte turen. Heldigvis var det ikke langt igjen ned til bilen nå. Enkleste hadde sikkert vært å følge traktorvei ned mot slalåmbakken og gå i alpinanlegget til bilen, men det var heller ikke mye omvei å plukke med Mellomåsen (222). Så da gikk jeg i skogen ned til Høgåsveien, og fulgte kjerrevei opp bakken mot Mellomåsen. En svak sti de siste meterne til toppen.
Veldig kort pause på den 10. og siste toppen, før jeg gikk samme rute ned til Høgåsveien. Derfra var det behagelig og rusle strake veien ned til bilen. Så kjørte jeg hjemover god og varm i fjeset, og fremdeles tørst. Godt å ha gjennomført en av de lengre skogsrundene som sto på programmet.
| Starttidspunkt | 01.05.2017 12:09 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 01.05.2017 17:46 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 5t 37min |
| Bevegelsestid | 4t 43min |
| Pausetid | 0t 53min |
| Snittfart totalt | 2,8km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 3,3km/t |
| Distanse | 15,8km |
| Høydemeter | 766m |
Kommentarer