Antisemittisme, uttrykt i holdninger og handlinger, var en del av mellomkrigstiden. Og selv om den ikke var så ekstrem i Norge som i andre europeiske land som Tyskland, Østerrike, Polen og Russland, var den til tider synlig i samfunnet. Ideologier basert på en hierarkisk oppfatning av raser, hvor jøder ofte var lavt rangert, preget enkeltindivider og miljøer i den norske offentligheten.
Ett eksempel er høyesterettsadvokat Eivind Saxlund (1858–1936), som utga skriftet Jøder og Gojim første gang i 1910. Han hevdet at jødene var et pengekjært og rotløst folk som med sitt nærvær endret samfunnet i en liberal og materialistisk retning. Derfor ville han gjeninnføre grunnlovsparagrafen som utestengte dem i 1814.
Stereotypiske oppfatninger av jøder som bolsjeviker eller kommunister preget den politiske høyresidens syn på jøder. Jødiske omførselsmenn ble under første verdenskrig beskyldt for å være bolsjeviker eller for å stå i forbindelse med slike. Andre påstander som gikk igjen var at jøder var gjerrige eller snyltende handelsmenn, og slike holdninger fantes blant annet i vittighetsblader og i handelsstanden i Oslo.
Antijødiske holdninger gjorde seg også gjeldende i pressen, blant annet i organer tilhørende bondebevegelsen. Her var et gjennomgående argument at «det norske» skulle vernes, og jøder var ansett som en trussel mot disse verdiene.
Antisemittiske holdninger var i all hovedsak et skriftlig fenomen i Norge, og antisemittiske anklager rettet seg sjeldent mot konkrete norske jøder. Ett unntak fra dette finner vi under debattene om forbud mot jødisk rituell slakting. I flere av debattinnleggene i Stortinget og i medier hadde argumentene en antisemittisk overtone, hvor det ble gjort klart at jødisk slaktemåte var unorsk, og at jøder ved å følge disse reglene ikke kunne anses som nordmenn.
Blant annet uttalte Bondepartiets Jens Hundseid at «Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier». Forbud mot jødisk rituell slakting ble gjort gjeldende fra 1930 og gjorde det vanskelig å leve som religiøs jøde i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.