- Vår plikt å lage dokumentarfilmer

Torstein Grude har alltid likt dokumentar bedre enn fiksjonsfilmer. Midt oppi pappapermisjonen ble filmen han har medvirket i, The Act of Killing, lansert på kino og nå også Oscar-nominert. En oppfølger av filmen er på vei.

Denne artikkelen er over ti år gammel

Bare en halvtime før den store nyheten slippes, sitter Torstein Grude i en stol med skuldrene senket. Han er rolig og avslappet til tross for at telefonen ringer støtt og stadig.

— Det var Amnesty, sier han den ene gangen.

— Det var TV2. De kommer her og skal filme oss snart. Jeg bryr meg ikke så veldig mye, men det er jo kjekt hvis vi blir nominert, sier han neste gang.

Neste pling i telefonen er fra en filmfestival. Deretter får Grude beskjed at NRK står på døren.

Les også

Rystende avsløring av ugjerningsmenn

— Vi lager filmer fordi vi er opptatt av kunst og å gjøre verden til et bedre sted, ikke på grunn av heder og ære. Samtidig har jeg veldig lyst på Oscar-nominasjon fordi indonesiske myndigheter vil ha filmen død og begravet. Oscar-nominasjon fører med seg økt press på indonesiske myndigheter, sier Grude.

Oscar-nominert

Mediene fikk servert gladnyheter torsdag. ”The Act of Killing” som delvis finansieres av Stavangerfirmaet Piraya Film ble nominert til Oscar i kategori beste dokumentar.

Torstein Grude og Bjarte Mørner Tveit fra Piraya var medprodusenter i filmen de siste fem årene. Det tok sju år å lage The Act of Killing.

— Piraya har jobbet strategisk med finansiering og postproduksjon av bildene. Filmen har også norsk komponist og norsk lyddesigner. Mange nordmenn er involvert i produksjonen, sier Grude.

— Jobben er som før, bare med en ekstra unge på armen, sier Grude.

Les også

"The Act of Killing" hadde i snitt 14 besøkende per visning

Lysten til å drive med dokumentar har han hatt helt siden ungdomsårene. Han likte alltid dokumentarfilmer bedre enn fiksjon. Som 15-åring fikk han TV Vest på døren. De kom med jobbtilbud etter å ha sett animasjonene og grafikken han lagde på fritiden. Grude jobbet der ved siden av videregående skole. Senere studerte han et år bedriftsøkonomi på BI, filmlinjen i Agder, Medievitenskap i Bergen og på internasjonal filmskole i London.

Dramatikk

Som dokumentarfilmskaper har Grude sin jakt på sannheten noen ganger ledet han til livsfarlige situasjoner.

— Et eksempel er noe dramatisk som skjedde under filminnspilling i Tanzania. Vi undersøkte korrupsjon i flyktningeleirer. På et tidspunkt måtte vi raskt flykte fra tanzanianske myndigheter. De tok ut tiltale mot oss som kan sammenlignes med Moland og French-saken, bare at ingen var døde. Vi klarte å flykte til Burundi hvor det var borgerkrig. Men hjelperne våre, sjåfører og tolk, forsvant fra oss. I ettertid gikk det lang tid før vi hørte fra dem. Så dukket de opp én etter én. De hadde blitt fengslet og torturert på grunn av vårt prosjekt, forteller Grude.

Hendelsen gikk inn på ham

— Optimismen og pågangsmotet for å gjøre disse tingene fikk seg en alvorlig knekk. En ting er hva du gjør mot deg selv, men når andre blir skadet er det veldig vondt å leve med.

Risikoen og trøbbel med myndigheter veies opp mot det å forandre verden til det bedre.

— Vi kommer fra et av verdens rikeste land, vi har utdanningen og kunnskapen som trengs, så jeg føler det er vår plikt å fortsette å levere disse filmene, sier Grude.

Før og etter

— Før The Act of Killing kom ut, var det ingen som snakket om folkemordet i Indonesia. I Indonesia snakkes det om en tid før filmen og en tid etterpå. Det var livsfarlig for journalister å skrive om det før. Nå kom den største avisen i Indonesia ut med en stor spesialutgave der de skrev alt om folkemordet. Filmen har medført endringer, og forhåpentligvis fører den til en konfrontasjon mot de som er skyldige, og en form for gransking, sier han.

En oppfølger til den oscarnominerte filmen er på vei. Denne tar ofrenes perspektiv.

LES OGSÅ: