De fleste vil heller frikjenne kriminelle enn å dømme uskyldige

Folk flest vil heller la skyldige slippe straff enn at en uskyldig blir dømt. Men hvor overbevist må man være for å peke ut en skyldig?

Vanlige folk er dommere i de aller fleste straffesaker i Norge, etter prinsippet om en tiltalt skal «dømmes av sine likemenn». Her har juryen av lekfolk tatt plass i rettssalen i Eidsivating lagmannsrett under ankesaken mot Rune Øygard.

Det er bedre at ti forbrytere går fri enn at én uskyldig dømmes til fengsel, heter det i et av romerrettens grunnprinsipper.

Denne rettsoppfatningen deles fortsatt av folk flest i Norge, viser undersøkelser gjort av forskere ved Universitetet i Bergen.

Syv av ti synes justismord er verre enn at en kriminell slipper fengsel. Det er konklusjonen etter at et representativt utvalg med 1000 personer har blitt utfordret i rollen som lekdommere, skriver Forskning.no.

15 prosent: Verre at skyldige går fri

Undersøkelsen viser at rundt en av ti synes det er like urettferdig å dømme en uskyldig person som å frikjenne en skyldig, mens 15 prosent av de spurte mener det er verre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt.

Mandag demonstrerte flere tusen mot rettsvesenets behandling av voldtektssaker etter at tre menn ble frikjent for en gjengvoldtekt i Hemsedal i 2014.

Hvor sikker må man være?

I strafferetten heter det at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Men hvor mye tvil kan man tilllate? I undersøkelsen er folk bedt om å tallfeste hvor strengt de mener beviskravet i straffesaker bør være.

I gjennomsnitt mener folk at man må være 85 prosent sikker for å kunne dømme etter strafferettens «ut over rimelig tvil»-kriterium.

Men enkelte mener sannsynlighetskravet er mye lavere. Derfor kommer en nærmere folkedomstolen ved å se på medianen – midtverdien når svarene deles i to bolker, og effekten av ekstremvurderinger dempes.

Debatten om juryordningen:

Fagdommere strengere enn lekfolk

Forskning.no skriver at andre studier, der folk blir stilt overfor en beskrevet forbrytelse,viser et lavere beviskrav. Der mener lekdommere at det holder å være 60 prosent sikker, mens fagdommerne stilte strengere krav til sannsynlighet. Juristene ville være over 90 prosent sikre for å dømme noen, viser undersøkelser gjort av forskere ved Universitetet i Oslo i 2014.