Åtte ting du kanskje ikke vet om nøtter

Du har kanskje et fruktfat og et nøttefat i julen. Men visste du at nøtter egentlig er frukt?

1. Hva er en nøtt?

Det vi kaller nøtt – en tørr, fet vegetabilsk matvare med hardt skall – er ikke alltid en nøtt i botanisk forstand. Pr. definisjon er en nøtt en enfrøet, tørr frukt som er dannet fra fruktknuten i en blomst – en av fire grunntyper av frukt. Hasselnøtt er en slik "ekte" nøtt.

2. Hva da med de andre som ikke egentlig er nøtter?

Mange av de andre er botanisk sett enten frø i kapselfrukt eller steinkjernen i en steinfrukt. Steinfrukt er enfrøet og saftig, gjerne med et hardt skall rundt frøet. Både valnøtter, pekannøtter, kokosnøtter, mandler, cashewnøtter og pistasjenøtter er steinfrukt – i likhet med f.eks. plommer og fersken. Makadamianøtter er frø som har sittet i en belgkapsel, peanøtter er frø som har sittet i en belg (skolm), mens paranøttene er frø som har sittet i en stor, opptil to kilo tung kapsel.

3. Har denne kunnskapen noen praktisk betydning for andre enn botanikere?

Ja, for allergikere. Mange "nøtteallergikere" tåler mandler. Og siden peanøtter er en belgfrukt, behøver ikke de som er allergiske mot peanøtter, automatisk å reagere på hasselnøtter.

4. Er alle nøtter – og da kaller vi alle nøtter – like fete?

Nei. Makadamianøtter (76 prosent fett) er de feteste av dem vi spiser, fulgt av pekannøtter (72 prosent), paranøtter (66 prosent) og valnøtter (65 prosent). I andre enden av skalaen finner vi cashewnøtter (44), pistasjenøtter (45 prosent) og peanøtter (49 prosent).

5. Bortsett fra høyt fettinnhold, er vel nøtter bare bra for oss?

Nøtter kan inneholde giftige stoffer produsert av muggsopper. De farligste er aflatoksiner. Som oftest kan de hverken smakes eller luktes. Men fjerner man misfargede peanøtter, fjerner man i alle fall noe av risikoen for aflatoksiner hos disse. Aflatoksiner gir vanligvis ingen akutt forgiftning, men enhver eksponering for aflatoksin kan medføre en viss økning i risiko for kreft, spesielt leverkreft. Det er størst risiko for innhold av aflatoksiner i paranøtter og pistasjenøtter.

6. Hvordan vet man da at nøttene vi spiser ikke er farlige?

Hundre prosent sikre kan vi ikke være, men alle som importerer og omsetter nøtter, er lovpålagt å ha et kontrollsystem som sikrer at nøttene er helsemessig trygge. En viss prosentandel av importerte peanøtter, hasselnøtter, pistasjenøtter, paranøtter og mandler fra bestemte land utenfor EU/EØS skal ifølge en EU-forordning kontrolleres.

7. Til tross for fett og aflatoksiner anbefaler myndighetene oss om å spise nøtter. Hvorfor?

Fordi de – bortsett fra kokosnøtter – inneholder umettet fett. En forskningsrapport fra Verdens helseorganisasjon (2003) konkluderer med at det er sannsynlig at usaltede nøtter (mandler og peanøtter inkludert) reduserer risikoen for hjerte— og karsykdom – såfremt forbruket av nøtter ikke resulterer i overvekt og fedme. En tilsvarende konklusjon kommer frem i en rapport fra American Dietetic Association fra 2008. Andre studier kan også tyde på at nøtter og peanøtter reduserer risikoen for type 2-­diabetes blant kvinner. Nøtter inneholder generelt en god del fiber, antioksidanter og B-vitamin (folat) – næringsstoffer som sannsynligvis er med på å redusere risikoen for enkelte typer kreft – og en rekke verdifulle mineraler.

8. Hvor mye bør vi da spise?

Ifølge myndighetene: en neve (20 gram) om dagen – eller 140 gram i uken. (Men det er lov å spise mer i julen.)

Kilder: Mattilsynet. Den store matvaretabellen. Biolog Jan Wesenberg, Anna Bistrup, helsefaglig rådgiver i Norges Astma- og allergiforbund. Helsedirektoratet.