Aggressiv blindpassasjer truer norske blåbær
Lær deg navnet først som sist: Greindreper. Den har ført til massedød av blåbær i England. Nå har den kommet til Norge.
Den kan bli en verre fiende enn brunskogsneglen, frykter biologene. Den er minst like umulig å bli kvitt og den kan ramme hardere over enda større områder.
Navnet er phytophthora ramorum – eller greindreper, som er det foreløpige norske navnet. Den sprer seg som blindpassasjer fra hagesentrene.
I juni offentliggjøres en ny svarteliste, Artsdatabankens oversikt over fremmede arter som truer norsk natur. Siden forrige liste ble laget i 2012, har antall fremmede arter økt fra 2320 til 3200 arter.
En økning på tusen arter. Altså en eksplosjon.
Har fulgt med fra Asia
Greindreperen har svært høy risiko og evne til å spre seg. Den kan bli en større trussel mot norsk natur enn brunskogsneglen og lupinen.
Greindreperen er en sopplignende organisme som har fulgt med ulike rododendronbusker fra Asia til hagesentre i Europa. I Asia er buskene resistente mot organismen og de lever greit sammen. Når den i Europa sprer seg ut i naturen, gjør den enorm skade fordi trær og busker ikke er resistente og ikke har motstandskraft til å stoppe den.
Har allerede forsøkt seg i Rogaland
– Spesielt blåbærlyng og lerkeskog i Cornwall i England er svært kraftig rammet, sier forsker Venche Talgø ved Norsk Institutt for Bioøkonomi.
-Skulle vi få en tilsvarende epidemi i Norge vil det være svært skummelt for blåbær, sier hun.
Greindreperen angriper blåbærlyngens ledningsvev som gjør at planten ikke klarer å frakte hverken vann eller næring. Så dør den.
Den er allerede oppdaget i Sandnes i Rogaland. De syke plantene ble raskt fjernet og destruert. Men ny smitte kan lett spre seg fra importerte rododendron-planter som selges i store mengder fra norsk hagesentre hvert år. Den spres både via luft og vann ut i naturen.
En slektning dreper for fote
En slektning av grendreperen har angrepet oretrær, lerk og bøk flere steder i landet. I gråorskogen i Åkersvika naturreservat ved Hamar er alle trær rammet og i ferd med å dø. Også den har kommet til Norge med planteimport.
Og planteimporten til Norge er i ferd med å bli et kjempeproblem for norsk natur. Ved årtusenskiftet kom det omtrent 6000 tonn stauder, busker og trær til Norge. Nå har den årlige importen passert 20.000 tonn.
Seniorrådgiver Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken sier folks bevissthet om fremmede arter har økt, ikke minst etter at det ble forbudt å selge flere av de verste plantene i 2015.
Ekstrem import-økning
Men problemet øker likevel kraftig, sier hun. Økt import av planter er én årsak. Økt ulovlig utsetting av fisk er et annet.
– Mange fremmede arter bruker litt tid på å etablere seg i norsk natur, men når det først har skjedd kan spredningen skje svært raskt. Flere av dem vil fortrenge norske arter, som lupinen i blomsterenger og gjedde som settes ut i ørretvann, sier hun.
Norsk institutt for naturforskning har overvåket det som skjer og sjekket ni containere med planter på vei til norske hager. I de ble det funnet 9000 insekter, edderkopper og snegler. Det ble funnet 2664 frøplanter og 78 karplanter som ikke skulle vært der.
Gjedde-krise i Trøndelag
Artsdatabankens nye svarteliste kommer altså i juni 2018, men noen uker fremover nå er folk flest invitert til å registrere sine observasjoner og komme med innspill.
På årets svarteliste innføres et nytt begrep; regionalt fremmede arter. Det betyr arter som er stedegne og en naturlig del av økosystemene ett sted i landet, kan svartelistes når vi mennesker sprer den til et annet sted i Norge.
– Dette er et økende problem, ikke minst når det gjelder fisk. Trofé-fiskere og andre har sannsynligvis tatt med seg gjedde fra Østlandet og satt det ut i Trøndelag. Der har gjeddebestanden nå eksplodert og ørret og røyebestandene forsvinner, sier Lisbeth Gederaas.
Morten ødelegger drikkevannet
Mort er også spredt til stadig nye innlandsvann. Sannsynligvis har hobbyfiskere brukt den som levende agn og noen har rømt. Morten formerer seg i ekspressfart og tømmer vannene for dyreplankton. Da overtar planteplankton. Det gjør vannet misfarget og uegnet som drikkevann. Andre steder er det satt ut sik som har tømt vannet for røyeyngel.
På samme måte har Mørk jordhumle spredt seg langs kysten fra Rogaland til Troms. Jordhumle er naturlig i Østfold, men er spredt fra gartnerier som har satt den ut for å få god bestøvning i drivhusene.
Her har du flere eksempler fra den foreløpige svartelisten:
Er her for lengst:
Pukkellaks hører hjemme i Stillehavet og ble satt ut på Kolahalvøya på 1950-tallet. De siste årene har den spredt seg raskt i norske vassdrag. I sommer var det nærmest invasjon og den ble funnet i 230 vassdrag.
Kommer snart:
Latterfrosken kan dukke opp når som helst ettersom klimaet blir varmere. Finnes naturlig i Danmark, er i ferd med å få fotfeste sør i Sverige. Ble satt ut i Østfold i 1990, men døde sannsynligvis ut. Latterfrosken spiser svært mye insekter og andre amfibier rundt dammer og tjern. Den negative økologisk effekten kan bli stor.
Sprer seg lynraskt:
Liljebille, den lakkrøde billen med svarte ben lever på ulike liljetyper. Frem til 1990-tallet fantes den bare rundt Oslofjorden, nå er den funnet helt nord i Lofoten. Spiser opp hageliljer og er vanskelig å bli kvitt. Den har høy risiko for enda større spredning og for at den etter hvert begynner å ta for seg av ville vekster i naturen også.
På dørstokken vår:
Argentinamaur er funnet flere ganger i Norge, blant annet på planter importert fra Italia. Arten sprer seg ofte raskt dit den kommer, men det er usikkert hvor godt den vil overleve i norsk klima. det er stor risiko for at den kan slå seg ned i deler av landet hvor vintrene blir mildere. Kan få store konsekvenser i naturen fordi den vil fortrenge norske maurarter.
Herjer her allerede:
Signalkreps har et glattere skall, men er svært lik den norske edelkrepsen. Oppdaget i Porsgrunn i 2006, er siden spredt til flere vassdrag i Sør-Norge og Trøndelag. Årsaken er hovedsakelig ulovlig utsetting. Når den først er satt ut, sprer den seg raskt i vassdragene, og den norske edelkrepsen utryddes raskt fordi den smittes av krepsepest nykommeren har med seg.
Stor trussel:
Mink finnes over hele landet etter at den rømte fra pelsdyrfarmer 1920-tallet og utover. Minken er knyttet til vann og vassdrag og finnes fra den ytterste skjærgården til høyt opp i fjellet. Den spiser egg og unger fra en rekke arter, blant annet flere truede norske sjøfugl.
Ødelegger for andre:
Flere tusen kanadagjess hekker i Norge hvert år etter at den første gang ble satt ut i Norge i 1936. Bestanden har eksplodert de siste par tiårene. Kanadagåsen er den introduserte fuglearten i Europa som gjør størst skade på både miljø og økonomi. Den fortrenger andre norske gåsearter og andre vannfugler.
