Da Ingrid Borthen, sammen med sin ektemann og svigerinne la ut på seiltur fra Bergen mot Lofoten, hadde Ingrid ett stort ønske. Hun ville se Sauøya og Froan hvor oldeforeldrene Nina og Tobias Borthen var væreiere for vel hundre år siden.
Borthen-familien var væreiere i Froan i 140 år (med unntak av fire år) , og i flere generasjoner etter at Henrik Johnsen Borthen kjøpte eiendommen i 1779. Han bosatte seg på Sauøya, hvor han bygde opp sitt hovedsete. Men det var sønnesønnen Tobias Ulrik Borthen og hans kone Nina Wilhelmine Marie Christine som satte de største sporene etter seg i Froan.
Etter å ha drevet familiebedriften sammen med en onkel fra 1870-årene, overtok Tobias Borthen som væreier 1889.
Tranbrenneri og hermetikkfabrikk
Væreierne var ikke alltid like populære, da de hadde stor makt over fiskerne som måtte selge fisken de fikk til dem. Men Tobias Borthen ble sett på som en redelig væreier og det ble bygd gjensidig tillit mellom ham og fiskerne. Han satte også opp mange rorbuer , slik at så mange som 500 fiskere kunne få tak over hodet mens de drev fisket ved Halten.
Herr og fru Borthen bodde mesteparten av tiden i Trondheim, men både han og fru Nina var opptatt av Froan, både som inntektskilde og humanitært. Tobias Borthen bygde blant annet tranbrenneri og hermetikkfabrikk på Halten, mens kona Nina konsentrerte seg om det humanitære arbeidet.
Kapellet større enn de hadde trodd
Nina Borthen, som hadde stiftet Redningsselskapets kvinneforening i Trondheim, og gikk i spissen for å skaffe den første redningsskøya på kysten, stiftet også ei lokal redningsforening i Froan. Den sto hun selv som leder av.
Hun var også opptatt av de lange avstandene til kirka for den etterhvert ganske store befolkningen i Froan, og satte seg fore å få et kapell på Sauøya. Tobias ga fri grunn til gudshuset, og Nina holdt basarer i Trondheim, og kontaktet handelsstanden, og slik kom det inn penger til byggingen av kapellet.
Da kapellet ble innviet 1904 var kostnadene kraftig overskredet, og bygget hadde kostet tre ganger mer enn de budsjetterte 5000 kroner. Men befolkningen hadde fått kortere kirkevei.
- Det var en opplevelse å få omvisning i kapellet. Det var mye større enn jeg hadde sett for meg, sier Borthen-parets oldebarn, Ingrid Borthen.
En fantastisk opplevelse
Seilerne ankret opp på Sauøya, hvor Ingrid visste at Borthenfamilien hadde en del røtter. Så fikk hun tips om at det gikk an å reise rundtur derfra til Halten, og så gjorde de det, selv om de skulle seile forbi Halten dagen etter.
Uvitende om alt oldeforeldrene hadde bidratt til ytterst i havgapet, ankom de Halten, hvor de fikk se Nina Borthen i fjorårets kalender fra Frøya historielag som hang på veggen i leseværelset på Fiskarheimen. Og om oldebarnet Ingrid ikke visste det fra før, så kunne hun lese på kalenderen at oldemor Nina fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1915.
Hos Stiftelsen Halten kjøpte Ingrid Borthen boka om Haltens historie, hvor flere kapitler er viet hennes forfedre - og mødre, med samme etternavn.
- Jeg visste heller ikke på forhånd at oldemor Nina sto på for at det skulle bygges ei sykestue på Halten. Som lege synes jeg det er ekstra moro. Og nå har vi fått høre så mye om Nina og Tobias Borthen sin historie, og vi har fått sett så mye. Det har rett og slett vært en fantastisk opplevelse, sier Ingrid Borthen fra Bergen.