NOU 2014: 3

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Til innholdsfortegnelse

3 Kursutviklingen for norske kroner

Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste ti årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003: 10.

Kronekursindekser

Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.

Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land, som dekket 96,9 prosent av total import i 2012. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.

Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Kilde: Macrobond.

Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1.

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Industriens effektive valutakurs (KKI)

3,8

-4,4

0,5

-1,7

-0,5

2,9

-4,2

-1,9

-1,6

3,0

Importveid valutakurs (I-44)

3,0

-3,9

0,7

-1,8

0,0

3,3

-3,7

-2,4

-1,1

2,2

1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv svekkelse av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.

Utviklingen i kronekursen de siste årene

Kronen styrket seg klart fra starten av 2004 til sommeren 2008, perioden sett under ett, jf. figur 3.1. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 12 prosent fra februar 2004 til august 2008. I samme periode økte rentedifferansen mellom Norge og euroområdet, målt ved differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter, med om lag 1½ prosentpoeng, jf. figur 3.2.

Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.

Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.

Kilde: Macrobond.

Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året.

I perioden 2010–2012 styrket kronen seg med i gjennomsnitt vel 2½ prosent per år. Kronestyrkingen må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og en positiv renteforskjell.

I fjor svekket kronen seg markert. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen ved utgangen av 2013 vel 11 prosent svakere enn ved starten av året og nesten 4 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Kronesvekkelsen har trolig sammenheng med at det har vært en viss avdemping i norsk økonomi samtidig som utsiktene internasjonalt har bedret seg noe. Forventninger om innstramming av pengepolitikken i USA har trolig også bidratt, ved at amerikanske investorer som har investert i andre land flytter midler hjem igjen til USA. Dette bidro til en svekkelse av valutakursene til flere råvareproduserende land i fjor, herunder Norge.

Figur 3.3 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen i begynnelsen av februar noe svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen på om lag samme nivå som gjennomsnittet. Det har vært betydelige svingninger i perioden.

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Kilde: Macrobond.

Tabell 3.2 Vekter i I-44.

Importvekter1

1

Euroområdet

331,8

2

Sverige

139,8

3

Kina

95,5

4

Danmark

64,2

5

Storbritannia

63,3

6

USA

55,6

7

Polen

31,3

8

Canada

29,6

9

Japan

24,2

10

Russland

21,0

11

Brasil

17,2

12

Sveits

14,4

13

Sør-Korea

13,4

14

Tsjekkia

10,7

15

Tyrkia

9,1

16

Litauen

8,0

17

Taiwan

7,5

18

Thailand

6,9

19

India

6,8

20

Singapore

5,5

21

Sør-Afrika

5,2

22

Romania

4,8

23

Peru

4,7

24

Vietnam

4,6

25

Ungarn

4,4

26

Malaysia

4,1

27

Botswana

3,8

28

Island

3,0

29

Hviterussland

2,9

30

Mexico

2,4

31

Sentral Afrika (Felles valuta for 6 land)

2,3

32

Indonesia

2,1

SUM

1000

1 Vekter benyttet fra og med 2. januar 2014.

Kilde: Norges Bank.

Den norske kronen har svekket seg markert mot den svenske kronen de siste årene, jf. figur 3.4. I begynnelsen av februar var den norske kronen vel 10 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Det har vært store svingninger gjennom perioden.

Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.

Kilde: Macrobond.

Til forsiden